Regresjonsterapi - Kvinnen som ble utstøtt

Hun opplever seg selv løpende til et klokketårn ute på en slette ved godset. Hun må få tak i en mann som er i klokketårnet, hun styrter opp trappene for å få fatt i ham. Hun drar ham i armen og han spør, hva har skjedd?

En kvinne kom til regresjonsterapi og da hun fortalte sin historie viste det seg at hun i noen år hadde hatt en tung tid med mannen sin. Samboerskapet vaklet og i tillegg hadde hennes sønn tatt selvmord for en tid tilbake, en sterkt traumatisk opplevelse. Et tema som hadde vært tilbakevendende i livet var at hun til stadighet begrenset seg. Hun var alltid redd for å følge drømmene sine, men hun kunne ikke forstå hva som lå bak. Dette gjorde at hun følte seg fastlåst i både samboerskap og jobb.

Vi inn i minnenes verden. Vi kom rett til et minne hvor hun opplevde seg selv krypende i en gate, hun var barbent og dårlig kledd. Hun hadde en enorm følelse av å være kuet og følte seg helt alene og utstøtt. Vi fikk ikke opp flere minner her så jeg ledet henne tilbake til noen av de første minner hun hadde fra det livet.

Hun kommer tilbake til en liten pike på 4-5 år som står i en liten jordhytte, piken står venter på noen. Hun er urolig for det er mørkt og hun kjenner seg alene. Vi går fremover i livet og nå er hun blitt eldre, hun er sammen med noen andre på et jorde og de arbeider med jorden. Hun kjenner på at hun har det bra og trives med arbeidet hun gjør. Videre inn livet kommer vi til et øyeblikk hvor hun sitter inne i et hus ved en kiste, hun føler det er mannen hennes som er død. Det kom intet mer frem så vi gikk fremover i livet. Nå var hun på et kjøkken, hun følte hun var midtveis i livet. Hun stod og kuttet grønnsaker mens hun tittet ut av kjøkkenvinduet. Der hun står har hun mange barn som løper rundt henne, men de er ikke hennes. Hun passer på dem samtidig som at hun har ansvaret for kjøkkenet.

Hun opplever at de bor på et stort gods med mange jorder hvor hun kan springe sammen med barna og ha det moro sammen med dem og hun kjenner på hvordan hun koser seg i jobben sin. En dag har hun det veldig travelt og hun jobber på kjøkkenet samtidig som hun passer på barna. Plutselig stopper regresjonen opp og det kommer ikke frem mer. Jeg leder henne varsomt videre og hun opplever seg selv løpende til et klokketårn ute på en slette ved godset. Hun må få tak i en mann som er i klokketårnet, hun styrter opp trappene for å få fatt i ham, mannen er barnas far. Hun drar ham i armen og han spør, hva har skjedd? De løper ut fra klokketårnet og inn på kjøkkenet. I dette øyeblikket blir klienten helt oppløst i tårer og jeg lar henne få lov til å roe seg før vi går videre i historien. Inne på kjøkkenet står en stor panne med kokende vann, ett av barna, en liten gutt hadde veltet denne over seg og han lå på gulvet sterkt brannskadet av vannet.

Klienten min jamrer: ”Det er mitt ansvar, jeg skulle ha passet på.” Hun er helt oppløst av det som har skjedd.

Hun mister jobben på grunn av det som skjedde. Den lille gutten overlevde, men ble sterkt vansiret på grunn av brannskadene. Kvinnen føler seg helt forferdelig og kjenner på en enorm skyldfølelse over dette.

Hun gjentar flere ganger: ”Jeg skulle ha passet på, jeg er helt knust, helt ødelagt.”

Det viste seg at hun fikk et forferdelig liv etter dette hvor andre mennesker hånet og spyttet etter henne når hun var ute. Dette opplevdes veldig vanskelig samtidig som hun sa til seg selv at dette fortjente hun siden hun ikke hadde klart å passe på barna.

Jeg ba henne om å gå mot slutten av livet like før hun skulle forlate det. Hun finner seg selv liggende alene i et stort rom og der ebber livet ut samtidig med at hun føler det skal bli godt å gi slipp. Hun har gitt opp og orker ikke mer. Der dør hun, alene.

Jeg visste at det var noen viktige møter vi måtte gjøre for å helbrede disse avtrykkene hun hadde i cellehukommelsen sin. Jeg tok henne med inn i sjeleverden hvor jeg ba henne om å gå til det stedet hvor noen som hadde betydd mye for henne i det livet ventet på henne. Der stod hennes mormor som tok varmt i mot henne. De fikk god tid sammen før jeg sa: ”Nå er tiden kommet for at vi skal reise til det stedet hvor den lille gutten som ble skadet venter på deg”.

Dette ble et sterkt emosjonelt møte hvor hun fikk total tilgivelse av gutten, og hun kunne til slutt tilgi seg selv for det som hadde skjedd. Mannen som hadde vært guttens far kom også frem og det ble total tilgivelse mellom dem også. En enorm lettelse strømmet gjennom henne når hun kunne gi slipp på skyldfølelsen som hadde sittet i kroppen i så lang tid.

Til slutt ledet jeg dem sammen til et healingkammer i sjeleverden hvor den lille gutten kunne få helbredet sine brannskader. Det var en strøm av fiolett farge som omfavnet alle sammen, og jeg spør klienten min underveis: ”Hva skjer hos deg nå, hva ville du, den nåværende deg si til den kvinnen du var den gang?”

Spontant sier klienten min til den hun en gang var: ”Du er tilgitt!” Plutselig hører hun i sitt fysiske øre en stemme si: ”Det var på tide” og klienten min smiler gjennom tårene.

Hun var endelig fri heart

Etter reisen snakket vi sammen og klienten min fortalte at hun alltid hadde hatt en frykt for å havne på gata om hun skulle bryte ut av samboerskapet. Alltid hatt en frykt for at noe kunne gå galt, akkurat som i det livet vi hadde besøkt og hun kunne se tråden i sitt nåværende liv. Dette ble en sterk følelsesmessig reise hvor det gikk med noen papirlommetørklær, men når hun gikk ut av kontoret kjente hun på en letthet i hele seg.

Det var en spesiell dag på jobb,
May

Bare del om du vil heart

Hadde vært fint å høre fra deg

Uansett hva du lurer på, være seg terapi eller arrangementer hadde jeg satt pris på å høre fra deg!

Send meg en melding

Kontakt meg

  • Addresse:
    Unity Senter,
    Møllergata 23,
    0179 OSLO,
    Norway

  • Telefon:
    +47 920 30 578

  • E-post:
    info@innsikten.no

  • Webside:
    innsikten.no

  • Organisasjonsnummer:
    986 369 058

Nyhetsbrev

Jeg bruker informasjonskapsler på nettsiden min