Regresjonsterapi: Vikingekvinnen

Når livet ebber ut: "Så ser jeg ovenifra, blir sugd oppover i taket. Det blir lysere og lysere, nesten som et slags vakum. Mannen min står og venter på meg. Jeg har vært mer knyttet til han enn barna. Det er som om jeg bare har ventet på å komme tilbake til ham."

Jeg fikk besøk av en kvinne i 40-årene som fortalte hun kom fra en gård som hadde aner tilbake til vikingetiden. Hun kjente seg så sterk, og det var vanskelig å finne partner som matchet henne.

Hun hadde egentlig ikke helt klart ønske om hva hun ønsket å ”se på” i regresjonen, så vi lot tråden være litt åpen. Hun fortalte at hennes slekt hadde eid en gård i et vikingområde, og de hadde slektstråd helt tilbake til 1000-års tallet.

Vel sa jeg, la oss se hvor vi ledes! Jeg har fått lov til å dele regresjonen akkurat slik jeg skrev det ned under timen. Vi kom inn i en sekvens hvor hun opplever at hun er kledd i skinn, ulltøy og har langt lyst hår.

Jeg er som nå, bare kledd i ull. Er på Hadeland, ser ut over Randsfjorden. Det er stille. Føles som hjemme, jeg er tilbake i vikingetiden.

Jeg er husfrua, jeg bærer et stort nøkkelknippe. Betrakter det som skjer rundt meg i en bosetting. Det er flere som jobber der, barn og voksne. Jeg beveger meg mellom dem, de jobber med håndverk. De hilser på meg mens de former og forbereder. Jeg er kledd i blått og brunt, og har åpenbart sterke meninger. Det er ingen mann tilstede, mannen er borte, jeg styrer nå.

Vi går videre fremover i regresjonen: Det er kveld, er inne og det er mørkt og røykfylt. Jeg forbereder meg til å sove. Mange som skal sove, vi er i et langhus. Det er et ildsted midt i og det er lyden av ved som brenner. Kjenner jeg er på riktig sted. Jeg sover sammen med flere barn, de er mine. Det er 4 barn der. Han som jeg er gift med er mye ute og reiser, det er politikk. Det er helt greit, føles som om vi sitter trygt der vi er. Vi er jevnbyrdige.

Nå kommer de hjem. Jeg betrakter, er litt urolig. Ikke så mange som kommer hjem, mannen min kommer hjem. Har åpenbart vært kamp om et eller annet. Han er ikke fornøyd med seg selv og det han har utrettet. Han tar ansvaret. Han har kuttskader i armene som jeg pleier. Jeg bruker urteforbindinger, men han blir dårligere. Jeg våker, han kommer til å forsvinne. (Her har klienten sterke følelser over faren hennes mann befinner seg i).

Armen hans er blitt sort, jeg må be noen om å ta bort armen. Jeg ber om det, rett over albuen. Det gikk bra! Han blir frisk. Vi er jevnbyrdige og det går bra. Han kan ikke krige lenger, han slår seg til ro med det. Vi har en sønn som er voksen, er 20 år, som kriger i hans sted og jeg er stolt.

Vi er en sterk klan, sønnen reiser over alt. Jeg tror han jobber for Harald Hårfagre, det er politikk. Vi blir gamle, mannen min dør av elde. Jeg blir ganske gammel, holder på med urtene mine. De er nyttige. Jeg gjør folk friske, jeg er ganske god til det. Jeg sørger for å være rettferdig og hjelpe alle, fra alle stand. Vi har så mye, vi trenger ikke mer. Kjennes helt naturlig å jobbe med urtene.

Min sønn kommer jevnlig innom, har slått seg stort opp. Har valgt riktig side, jeg hadde ikke ventet annet. Han er sønn til faren sin.

Virker som om jeg er omgitt av gode folk. De har åpenbart respekt for oss, men er ikke redd oss. Har barnebarn, men jeg er opptatt av mitt. Sønnen min får holde på med sitt. 

Vi går fremover i livet hennes: Ligger omtrent som nå, støttet opp. Sitter ei og holder hånden meg i hånda. Jeg er klar til å gå videre.

Jeg spør henne om hvilke tanker og følelser hun har i øyeblikket: Jeg er fornøyd, har levd lenge nok. Levd lenger enn de fleste, har ingenting ugjort. Alle som skal være der er der. Så puster jeg dypt noen ganger så er jeg borte.

Så ser jeg ovenifra, blir sugd oppover i taket. Det blir lysere og lysere, nesten som et slags vakum. Mannen min står og venter på meg. (På dette tidspunktet viser klienten sterke følelser). Jeg har vært mer knyttet til han enn barna. Det er som om jeg bare har ventet på å komme tilbake til ham. Han tar meg imot. Han sier ingenting, det er en velkomst, vi er energier. Det er en kommunikasjon om hvor vi skal neste gang.

Her spør jeg, vil denne sjelen komme inn i det nåværende livet ditt? Hun smiler og sier:

Han er her allerede, han er kommet som sønnen min!

Etter dette hadde jeg noen personlige spørsmål på vegne av klienten min som jeg lar få være mellom den vikingekvinnen hun var og den moderne seg.

heartDet er alltid spennende når det kommer frem så mye klar informasjon, synes ikke du også? Ikke noe rart i at hun kjente seg sterk i dette livet, mye som lå i cellehukommelsen her.

Bare del om du vil!

May

Hadde vært fint å høre fra deg

Uansett hva du lurer på, være seg terapi eller arrangementer hadde jeg satt pris på å høre fra deg!

Send meg en melding

Kontakt meg

  • Addresse:
    Unity Senter,
    Møllergata 23,
    0179 OSLO,
    Norway

  • Telefon:
    +47 920 30 578

  • E-post:
    info@innsikten.no

  • Webside:
    innsikten.no

  • Organisasjonsnummer:
    986 369 058

Nyhetsbrev

Jeg bruker informasjonskapsler på nettsiden min