Mannen som ble sjørøver!

Jeg går inn i et rom til en rettergang. Jeg går opp en trapp, inn til et stort grått rom. Det henger flere tau fra taket der, de legger et rundt halsen min. Jeg er en mann i 40-årene. Slik starter regresjonen.

Han sitter foran meg, hans drøm er å lage musikk. I dette livet hadde han fått en yrkesskade og blitt uførepensjonert i ung alder, og han kjente angsten rive i seg. Om myndighetene finner ut at han komponerer musikk. Vil de ta fra ham pensjonen? Lite ante han hva som var årsak til denne frykten.

Han hadde gjort regresjoner tidligere med godt resultat og ønsket nå å jobbe med denne slitsomme frykten for hva myndighene kunne ta fra ham. Vi inn i regresjonens verden.

Vi kom rett til et øyeblikk da han ble henrettet, og etter at det var over ba jeg han om å gå tilbake til tidligere øyeblikk i det livet.

Han er en ung gutt på 14-15 år som går ombord på en seilskute, han vet i sitt indre at han ikke skal tilbake til familien sin. Det viser seg at han begynner å jobbe på et krigsskip som har til oppgave å eliminere skip fra fiendesiden. Etter en tid med dette kjenner han seg tommere og tommere i sitt indre.

Jeg orker ikke å jobbe som krigsmaskin lenger.

Han beslutter seg for noe viktig og snakker med mannskapet sitt. De bestemmer seg for å desertere og stikke av med skuta. De drar til Karibien og der livnærer de seg som sjørøvere. Der starter et liv i konstant skjul og flukt fra myndighetene. Hele tiden føler han at han må se seg over skuldrene og frykten for å bli tatt gnager seg større og større.

Til slutt gjør han en stor beslutning, han klarer ikke å leve slik lenger så han bestemmer seg for å melde seg til myndighetene.

Jeg går inn på et seilerkontor for å melde meg. En kar i uniform sitter bak en disk. Jeg sier: Jeg har et skip jeg har bordet. Jeg kommer med skipet for å levere det tilbake.

Han ble umiddelbart arrestert, satt i en hestevogn og kjørt til et fengsel. Han kjenner på seg: "Jeg vet jeg vil bli hengt". Samtidig kjennes det greit selv om han er helt nummen i kroppen og er helt utenfor seg selv. Dette er samtidig en lettelse, å slippe å være konstant på flukt.

Vi kommer så til rett før dødsøyeblikket. Han blir geleidet til tauene, får en sekk over hodet. En prest leser i en bok. Han føler det som om han ser et skuespill. Så er det over.

Han kommer inn i en lystunnell og der står noen og tar i mot ham. Det er hans familie og han går videre inn i lyset. Etter dette er det tid for å begynne å gjøre noe med minnene som sitter i cellehukommelsen fra dette livet. Jeg leder han i energien til et healingkammer, og han kommer til et rom med vakre krystaller. Der blir han møtt av et lysvesen som ser inn i hans 3. øye.

Jeg blir fylt med lys. Kjenner jeg blir helt nullstilt, sjelen blir nullstilt.

Jeg ber klienten som den han er i dag også gå inn i dette krystallrommet. Der kan han også ha en dialog med lysvesenet om den frykten han bærer på i sitt nåværende liv. Lysvesenet sier: "Du har ingenting å frykte, det er en illusjon frykten din. Du kan ikke bli fratatt noe. Klienten min forstår hva han mener. Videre jobber vi energimessig på hvordan halsen settes fri til å si hva den mener. Hvordan hele han gjøres klar til å skape vakker musikk som kan glede andre mennesker. Tonen A kommer inn og fyller kroppen hans, og renser videre bakover i flere liv.

Lysvesenet fortsetter å formidle til ham: "Du og jeg har en avtale. Du skal lage musikken og jeg skal hjelpe til med å spre den. Ingen legger seg opp i hva du gjør. Du skal skrive en hel bibel med musikk, og du er bare kommet til side 3".

Jeg tar ham etter dette inn i fremtiden hvor han skaper vakker musikk. Opplevelsen av å holde sin egen CD i hendene, en god følelse strømmer gjennom ham.

Jeg spør: Hva skal myndighetene si om dette? Han kjenner at det er et tilbakelagt stadie. Hvordan det blir lettere å bli "synlig".

Det er som om halsen min blir koblet til hjertet. Noe som åpner seg. Noe som kommer til å skje.

Etter dette begynner han å storle, og det er som om det er et energiskifte inne i ham. Han kjenner seg fylt av glede.

Dette ble en fantastisk reise og jeg håper at han nå kan skape vakker musikk som kan glede andre mennesker. Uten å kjenne på den indre frykten for å miste sin uførepensjon. Den frykten som hang sammen med frykten fra det livet. Hvor han endte opp som piraten som meldte seg til myndighetene. Og som ble hengt for det han hadde gjort.

Jeg gleder meg til å følge hans reise fremover heart

May

Bare del om du vil.

Hadde vært fint å høre fra deg

Uansett hva du lurer på, være seg terapi eller arrangementer hadde jeg satt pris på å høre fra deg!

Send meg en melding

Kontakt meg

  • Addresse:
    Unity Senter,
    Møllergata 23,
    0179 OSLO,
    Norway

  • Telefon:
    +47 920 30 578

  • E-post:
    info@innsikten.no

  • Webside:
    innsikten.no

  • Organisasjonsnummer:
    986 369 058

Nyhetsbrev

Jeg bruker informasjonskapsler på nettsiden min