Tidligere liv: "Gutten som ble sendt til foreldrene av Oldemødrene sine"

Moren hadde hentet de to minste i barnehagen, og på vei hjem spør Joachim på fem, om hvem som var mor til mor. Det er mormor, svarte moren. Nei, ikke henne, men moren hennes igjen. Åh, henne kaller vi for oldemor, sier moren. Spørsmålet kom veldig overraskende, for han har aldri møtt oldeforeldrene sine, og de var sjelden ett tema i familien lenger. «Å ja, svarer han, før han sier; det var nemlig oldemødrene mine som sendte meg til dere.» Jeg har fått lov til å dele historien hennes med deg!

Moren blir helt stum over det gutten sier. Hun spurte litt mer, men svarene har ikke overgått det faktum at hennes mormor og farmor, og hennes manns bestemødre hadde rottet seg sammen, og gitt dem Joachim. Det var et veldig rørende øyeblikk for henne. De gamle i familien visste tydeligvis hva de trengte, de trengte Joachim! På mange måter kom han inn i livet deres og reddet ekteskapet, som på den tiden var oppe til vurdering.

Moren hadde arvet ett blått, strikket teppe fra hennes mormor (Joachims oldemor). Dette bruker hun i sengen på vinteren, og en dag hun stod og brettet sammen teppet, kom Joachim og påsto at det var hans. Nei, sa hun, dette har min mormor strikket og jeg har arvet det, og jeg er VELDIG redd for det teppet.

«Hun strikket det til meg, svarer Joachim, så du kan egentlig bare gå opp og legge det i min seng.»

Igjen ble hun stående og måpe over hvor naturlig dette var for han, at det teppet var fra oldemor til han og ferdig med det!

Er det ikke fantastisk hvordan slike ting spontant kan komme ut av en en liten gutt?

Hun forteller videre i sin e-post til meg at foreldrene hennes eier en liten gård, som de ikke bor på selv. Søsteren hennes bor der, og hun kan melde om mye overnaturlig som skjer. En dag var hennes mor og Joachim ute og gikk tur, til denne gården. Når de nærmet seg, ropte Joachim på morfar og la på sprang mot tunet. Moren hennes så ingen morfar. Etterhvert kom Joachim tilbake til henne, og sa at det var ikke morfar, og så var alt som før igjen. Moren hennes har hele tiden etterpå hevdet at Joachim så "noen", og han trodde det var morfar, oppførselen hans kunne ikke misforstås.

Hun prøvde å spørre Joachim litt om dette på vei til barnehagen en dag, men han var ikke motivert for å snakke om det, og virket ikke til å huske noe av det lenger. Hun finner mye glede i disse episodene, da det for henne bekrefter at våre kjære og nære fortsatt er der, og bryr seg om oss. Hun ønsker nå å skrive ned episoder som dette. Særlig Joachim (født i 2011) kommer med mange gullkorn.

De hadde gått over en stor bro en dag, han, lillebror og moren. Da spør han plutselig: om vi faller gjennom broen, hvem redder du? Meg eller Tom? Hun ble jo helt satt ut, og fikk katastrofetanker med en gang! Noen dager etter tok han plutselig opp igjen tråden, og sa: Du måtte ha reddet Tom, for han er minst. Han bare sa det sånn ut av det blå, men hun skjønte jo hva han tenkte på. Det er veldig spennende med det som rører seg i de små hodene, det er nok mye mer enn vi voksne klarer å forestille oss skriver hun til slutt.

Jeg er enig, kanskje du også?

Hvis du har opplevd noe med din lille gutt eller jente ville det være utrolig flott å høre fra deg!

Ha en fin dag,
heart May

Bare å dele om du vil!

Hadde vært fint å høre fra deg

Uansett hva du lurer på, være seg terapi eller arrangementer hadde jeg satt pris på å høre fra deg!

Send meg en melding

Kontakt meg

  • Addresse:
    Unity Senter,
    Møllergata 23,
    0179 OSLO,
    Norway

  • Telefon:
    +47 920 30 578

  • E-post:
    info@innsikten.no

  • Webside:
    innsikten.no

  • Organisasjonsnummer:
    986 369 058

Nyhetsbrev

Jeg bruker informasjonskapsler på nettsiden min