Regresjon! Steinhuggeren fra Katedralen i York

En ung mann kom til meg med et problem:

 

Han følte at noe blokkerte for hans kreative side og han hadde dragning til England. Han følte seg ofte fastlåst, og redd for å miste friheten. 

 

Kunne kanskje en regresjon løse opp i dette?

Jeg sa, la oss se.

Og han var så raus etter timen, og sa jeg kunne få dele hans opplevelse med deg!

Vi kom til et liv hvor han var en ung gutt/mann, tynt bygget med kjortel, tau rundt midten. Er i et steinbrudd og jobber fysisk med slegge, varmt. Det er mange som jobber der, men det føles bra.

Steinene de hugger ut skal brukes til et bygg, en katedral.

Videre fremover i livet: Jeg befinner seg inne i en kirke, bedre kledd nå. Munkene holder messe på latin, jeg holder meg litt i bakgrunnen. Jeg kjenner at jeg er veldig fascinert av dette. Så høres det bråk utenfor, noen kommer utenfra. Munkene fortsetter, de legger ikke merke til de som stormer inn. Det er utlendinger med vakkert hår i fullt krigsutstyr. Jeg står som fastfrosset i rommet mens de tramper inn. Munken i sakristiet blir drept umiddelbart, jeg kjenner jeg blir stående helt paralysert, fastfrosset.

Noen av dem sier noe til meg, jeg forstår litt. De spør etter et vertshus, og de tar med seg alle verdier i kirken. Noen munker ble fanget, noen unnslapp. Jeg prøver å stikke av. Ute står hus i full fyr, tak av halm.

Jeg blir tatt med, vill protest fra meg. De bærer meg gjennom byen, de har plyndret og drept. Hvem er så usiviliserte? De tar meg ned til elven, skipene deres ligger der, de er rundt 100 menn. Byen var ikke så stor, ser brua for meg bygd i stein. Stor, to kjerrer kan passere, buet.

Vi som er fanget blir kastet ned på dekk, der sitter en mann med langt grått skjegg, vi er kun 2-3 fanger og vi er unge.

Havet regresjon York

Vi seiler av gårde og nærmer oss nå land. Har vært mye sjøsyk, ser at terrenget er kupert og det er litt høyere åser enn hjemme i England. Små steinhytter, stort langhus. Disse menneskene virker fattigere her enn i England. Folk bryr seg om å holde det rent og jeg blir behandlet bra. Blir satt til å jobbe tungt, står på sidelinjen og jobber, det kjennes sårt.

Jeg har vært der lenge nå, begynner å lengte hjem. Er på samme gård, bonden har lovet meg at jeg skal bli fri igjen. Kjennes litt spennende, og om jeg har noe å reise tilbake til igjen. Kjenner at jeg har lyst til å se vennene på bygget igjen.

En av huskarene ordner med plass på et skip og etter noen dager med medvind kommer vi opp en elv mot York. Det er katedralen i York jeg var med å bryte stein til, og det er et stort byggverk.  Det kommer til å stå lenge der. Jeg har en følelse av å komme hjem, må sove ute for jeg har ikke penger. Byggearbeidene pågår fortsatt og jeg ønsker å få meg en jobb på bygget. Jeg er flink med hammer og meisel og kan klare å hugge ut intrikate mønstre.

York Minster

Jeg får jobb, hogger ut steinfigurer til ornamenter for å gjøre det vakkert til Guds ære. Tenkte det var ære til den livgivende kraft. Ikke så god lønn, men klarer meg godt. Fått meg et lite hus og har mat, bor alene og er i begynnelsen av 30-årene, jeg ser ung ut.

Nå har jeg en sønn, ganske lik meg av utseende. Han er kunstnerisk og jeg føler meg ikke gammel, og arbeidet på katedralen foregår fortsatt. Min sønn og jeg er høyt oppe i tårnene, jobber med spirene. Jeg er tungt lastet og begynner å skli, og faller rett ned i bakken.

Rekker å tenke, stakkars de som finner kroppen min. Forlater kroppen, kjenner frihetsfølelse og varme. ”En” henter sjelen min, kroppen ligger der, og jeg ser folk komme springende til og rister meg. Jeg ser ikke så skadet ut, ser dette på avstand. Sønnen min er fra seg, men jeg når ikke til ham. Går videre sammen med ”denne personen”, vet jeg skal være der, alt blir helt hvitt.

Jeg må innom det lille huset mitt, ingen kone. Må bare se meg rundt en gang til før jeg ”reiser”, det kjennes melankolsk. Jeg er ofte innom sønnen min i tiden etterpå, tror han merker det. Han hugde en stein til minne om meg, står i skogholtet bak huset.

Mystisk vann

Ja, slik kan en regresjonstime være!

Her var vi heldige og fikk masse detaljert informasjon.

Etter dødsøyeblikket hadde han et møte med sin sønn i den ”åndelige dimensjonen” og fikk formidlet at han var veldig glad i ham. Og at det ikke var slutten, de ville møtes igjen.

På dette ”stedet” fikk klienten også formidlet informasjon som var av viktighet for ham i det nåværende livet som er såpass personlig så det får være en liten hemmelighet mellom ham og meg som regresjonsterapeut!

Og kanskje blir hans kreative side nå mer flytende etter at vi fikk jobbet med traumet fra dødsfallet i det livet, da han falt ned fra bygget.

Det vil tiden vise.

Hadde vært fint å høre fra deg

Uansett hva du lurer på, være seg terapi eller arrangementer hadde jeg satt pris på å høre fra deg!

Send meg en melding

Kontakt meg

  • NB! Ny adresse

    Besøksadresse:
    Rom: 522 (i 5. etg),
    Tast 522 og OK på ringetablå.
    Arbeidersamfunnets Plass 1, inngang fra Torggata
    0181 OSLO,
    Norge

  • Telefon:
    +47 920 30 578

  • E-post:
    info@innsikten.no

  • Webside:
    innsikten.no

  • Organisasjonsnummer:
    986 369 058

Nyhetsbrev

Jeg bruker informasjonskapsler på nettsiden min. Du kan lese mer om Personvern ved å følge denne linken.

Website Security Test